Land Rovers elskelige generasjonskløft

Historien om Land Rover Defender må kunne regnes for en av de mest seiglivede, i og med at den har vært uhyre tro mot originalkonseptet, praktisk talt som få andre. Uansett biltyper.

Vi snakker om over 70 år med høyst gjenkjennelige former og funksjoner, dog med oppdateringer underveis, en historie som begynner allerede i 1948. Her debuterer Land Rover med Serie 1 på bilmessen i Amsterdam, bilen som senere er kjent på folkemunne som Defender.

På mange måter kan Defender kalles den europeiske etterkommeren av amerikanernes Willys Jeep – som fikk en enorm utbredelse under 2. verdenskrig. Den arven tar Defender opp og blir en favoritt hos forsvarsmakten i en rekke land. Men det stopper ikke der.

Les mer om bilen

Den eksisterer både med myk og hard topp, og fikk raskt en enda mer overveldende appell blant bønder og eventyrere som trengte en røff terrengbil med drivlinje som en fjellgeit. Ser vi bort fra det opplagte med fremkommeligheten, ble den supersolide byggekvaliteten og det enkle vedlikeholdet sterkt medvirkende suksessfaktorer for Land Rover 90 og 110 – som modellene også er kjent under. Tallene angir akselavstanden på disse to i tommer.

HYGGELIG LIV I NORGE

Spesielt interesserte vet at modellen sorterer under flere generasjoner og mange modellvariasjoner. Dette er en studie i seg selv, i og med at eventyrlysten som den har spilt på lag med, har skapt rom for mye kreativitet på plattformen.

Den avbildede bilen er en 1956-modell, og har levd et godt liv i Norge hele tiden. Den blir først registrert på Sørvaranger politikammer for å videreføre jobben hos grensepolitiet som pensjonerer sin Willys. Sågar registeringsnummeret Y3000 overføres mellom bilene. I 1961 går den over i privat eie og skifter mellom påpasselige eiere som sørger for at den er i god stand når den kommer til Østlandet på 2000-tallet.

SJARMTROLL MED SJARMERENDE NYKKER

Når vi får lov til å sette oss bak rattet, er den akkurat ferdig restaurert og har flyttet inn i utstillingen til Land Rover-forhandleren Motorpool på Billingstad. Det er ingen tvil om at bilen har vært gjennom en omfattende revitalisering, det er på nivå med ned til grunnen og opp igjen med nye skruer, bolter og muttere. Alle flater er enten lett polstret eller harde, og vitner om nyttebruk med rett-på-sak-betjeningselementer.

Luksusen som Range Rover-modellen er kjent for, er heller fraværende. Den puritanske utformingen i Defender gir en fordel for renhold etter tøffe tak, interiøret kan trolig vaskes med hageslangen. Og når du skal fylle bensin, ligger tanken under passasjersetet og fylles innenfra bilen.

Vi forstår hvorfor entusiastene blir frelst av sjarmen ved det enkle.

Startmotoren surrer uvanlig kraftfullt og får den lavkomprimerte bensinmotoren effektivt i gang. Vi blir fortalt at motorveier er bare å glemme, siden 60 km/t er det maksimale farten den trives i. I samme åndedrag blir vi briefet om at girkassen ikke er synkronisert ved nedgiringer, for eksempel fra 3. til 2. gir.  Da må man gi passende dose mellomgass for å unngå at girkassen ikke skal rape i tannhjulene.

ANALOG OPPLEVELSE

Hendene griper om det tynne rattet med stor diameter, og oppdager at det er trukket med mykt og behagelig skinn. Det gir en uventet god følelse i stedet for kald bakelitt som var vanlig før i tiden.

Lettere oppstemt slipper vi klutsjen og triller ut fra Motorpool, assistert av den lett gjenkjennelige lyden av et grovt drivverk som arbeider. Giringen er alt annet enn shortshift, men gir en nydelig følelse av real mekanikk og en analog alder som dessverre viskes ut.

Det er mye vandring på rattet slik eldre biler gjerne har, det gir naturligvis en hel del arbeid med å gjete bilen i riktig fil. Men bilens gammelmodige oppførsel er en vanesak, etter hvert sniker klenodiet seg inn under huden og selv nedgiringer før rundkjøringer smetter måtelig bra på plass uten for mye ulyder.

Følelsen av å beherske en vakker klassiker mens sommersolen steker fordriver alle andre tanker, bortsett fra èn: nemlig hvor morsomt det ville være å få mer tid med den. Gjerne i krevende terreng.

LIKE KAPABEL, MEN UENDELIG MER RAFFINERT

Halvveis i kjøreturen, og tiden er kommet for å bytte til dagens Defender, for anledningen 5-dørsversjonen. De ytre formene er utvilsomt påvirket av 56-modellen og slektningene. Det er spesielt synlig fra siden og rett forfra.

Samtidig er det to vidt forskjellige biler, den ene er definitivt en klassiker og den andre er hypermoderne med sitt eget særpreg i bransjen – slik formspråket hos Land Rover er blitt de siste årene.

Førermiljøet og dashbordet i nykommeren vekker interessen vår, etter turen i klassikeren. I stedet for å skape et ultramoderne design med alle mulige vinkler, linjer og skinn på alle flater, er det svært renskåret.

Det kan virke overforenklet ved første øyekast, men etter en stund bak rattet er det åpenbart tilpasset bilens karakter og arven. Det er ment å være en bil som skal tåle bruk uten at en skal hefte ved dårlig samvittighet for smuss.

Selskapet oppgir at aluminiumkarosseriet er skapt for overlegen styrke, det vil si at under det anstendige ytre bor det en sjel som skal overgå alle de andre modellenes terrengegenskaper. Avansert firehjulstrekk og uavhengig luftfjæring på alle fire hjulene er bundet sammen i vesentlig høyere prosessorkraft i styringssystemene, og dermed gi terrengegenskaper som få, om noen, matcher.

Vår uformelle test av nye Defender langs veier i nærområdet gjør følgelig liten rett på dens kapasiteter, men vi kan si at den er overraskende lettkjørt og bekvem. Det betyr at Defender bør være et utmerket valg for de som har behov for både langturkomfort og ekstreme klatreegenskaper. Den moderne dieselmotoren på 240 hestekrefter drar sterkt og står ikke noe tilbake for andre Land Rover-modeller i kvikkhet.

DEFENDER VAREBIL UNDERVEIS

– Det er åpnet for bestilling av Defender med tanke på levering i høst. Vi merker en solid etterspørsel etter modellen, det viser seg at mange har ventet på en SUV som skal tåle å bli brukt slik SUVene opprinnelig er tiltenkt. Det er en bil hvor eieren skal kunne få grus og søle på mattene, eller stige over terskelen uten bekymring om riper, forklarer daglig leder Herman Røhrt i Motorpool AS.

Det er heller ikke en overraskelse at mange av de potensielle kundene også hører inn under yrkesgrupper som tenker funksjon i første rekke.

– Vi vil om kort tid ha varebilløsningen klar for visning og den er allerede klar for bestilling. I første omgang regner vi med at denne gruppen vil velge enten den samme 240-hesters dieselen som dere har prøvekjørt, alternativt vil kjøreglade gå for bensinmotoren på 400 hestekrefter. Prismessig kommer de tett på hverandre, fortsetter Røhrt.

Land Rover er som andre produsenter i et spennende løp med alternative motorer, også med miljøfokus. Det er ingen hemmelighet at Defender vil leveres i en hybridversjon med 400 hestekrefter på bensin, hvorav 100 av disse er elektriske hestekrefter.

– Og for de som ønsker det ypperste og vil tukte andre merkers toppmodeller, ryktes det at SVO-avdelingen (Special Vehicle Operations) er fullt opptatt med noe ekstra barskt. Du må gjerne kalle den en AMG- eller M Sport-killer, avslutter Røhrt.